Sykler og syklister fra Norge

Norge har gjennom årene vært en sykkel nasjon, om enn bare en liten sykkel nasjon. Men vi har markert oss i sykkel verdenen på flere måter er det jeg tenker på. Vi markerte oss tidlig som sykkel utvikler gjennom fabrikker som Øgland fabrikken på Vestlandet. Men jeg tenker også på de profesjonelle syklistene som har syklet med det norske flagget på brystet i mange forskjellig utenlandske proff-lag. Det hele startet allerede nede på 70 tallet.

Proffsyklister

Knut Knudsen var Norges første proff syklist. Men allerede før han ble profesjonell hadde han store resultater. 4000 meter forfølgelsesritt ble hans spesialitet med både Olympisk seier i 72 og VM seier året etter. Så kom proff karrieren det påfølgende året og en masse gode resultater.

Knut har vunnet NM, han har vunnet flere etapper i Giro d’Italia, Syklet med rosa trøye i Italia to ganger og har nesten 50 seiere som proff syklist. Mange av de kom på tempo etapper. Han er nemlig også kåret til verdens beste tempo rytter i flere år av karrieren sin.

På slutten av karrieren til Knut Knudsen fikk Norge frem enda to profesjonelle syklister i Geir Digerud og Jostein Wilmann. De fikk kontrakter med henholdsvis italienske Magniflex og franske Puch-Sem.

80 tallet

Så videre utover på 80 tallet kom det til ganske mange ryttere som fikk proffe kontrakter. I løpet av hele 80 tallet kunne vi telle opp hele 12 ryttere som er eller hadde vært i aksjon i proff verdenen i sykling. Blant disse rytterne finner Dag Erik Pedersen og Dag Otto Lauritsen. Begge disse har mange gode resultater å vise til fra sykkel setet. Og begge to har vel i senere år blitt TV kjendiser. Dag Otto jobber fortsatt veldig mye med nettopp sykkel, og er både programleder og medprogramleder i flere programmer. I løpet av 1990 tallet dukket det opp åtte nye proffe syklister fra Norge ute i Europa. Før vi kommer frem til å skal snakke litt mer om de syklistene vi kjenner i dag som alle har startet sine karrierer utover på 2000 tallet.

Norske lag

For å kunne delta i større sykkelritt må laget ha en UCI godkjenning. En slik godkjenning er det seks norske lag som innehar. Fem av de seks er herre lag og det siste er damelag. Team Hitec Products er Norges stolthet på damesiden innen syklig. Ikke bare er det Norges eneste profesjonelle lag, men også det første proffe laget for damer i Norden.

Norske lag

 

På herresiden har vi fem lag som har UCI status og er registrerte som kontinentalt lag er; Team Ringeriks-Kraft, Team Coop-Øster Hus, Team Sparebanken Sør, Team Joker og Team FixIT.no

Det har også blitt jobbet ganske hardt for å få til et komplett norsk proft lag, men foreløpig har det ikke skjedd dessverre. Det mangler vel litt midler for å gjennomføre en eller flere sesonger med et slikt proft lag.

I dag

Den gjengen med norske syklister som har vokst frem siden 2000 og frem til i dag skal jeg kjapt presentere også, men det får bli i neste runde. Skribleriene mine her er lange nok her og nå med denne her.

Sykkelen som hjelpemiddel

En sykkel er mye mer enn bare en sykkel. En sykkel kan hjelpe oss mennesker i mange sammenhenger som vi ikke klarer å utføre ting alene uten noen form for hjelp. Veldig mange som har en form for handikapp får hjelp til å komme seg frem ved hjelp av en sykkel. Det finnes i dag så utrolig mange forskjellige varianter av sykler at det vil bli en veldig lang sak å skrive om dersom man skal skrive alt. Men jeg skal forsøke å plukke frem noen av de syklene som er og har vært hjelpemiddel for oss mennesker.
Hald fram med å lese Sykkelen som hjelpemiddel

Fra trehjuling til trehjuling

Som med alt annet så finnes det hundrevis av forskjellige typer sykler. Størrelser, kvaliteter, farger, modeller, utstyrsmessig, bruksområder, ja det er en lang liste med slike ting om man skal nå over alt og alle. Før i «gamle» dager var det jo bare DBS som var skikkelig norsk sykkel i Norge. Selv om det var mange andre merker som kom før dette. Alt med DBS kommer jo fra Øglænd fabrikker hvor de også var agenturer for flere andre utenlandske sykler. Og de leverte også andre egne merker før DBS så dagens lys på starten av 1930 tallet.

Men jeg tenkte jeg skulle se litt på alle de forskjellige typene sykler du som privat person kan komme inn i løpet av ditt liv. Aner ikke helt om jeg begir meg ut på noe jeg ikke klarer å fullføre nå, men jeg har bestemt meg for å forsøke.

Barn

Som bare får man ofte en sykkel veldig tidlig. Men da er det i nesten alle tilfellene er trehjuls sykkel. Dette for at man ikke skal kunne velte og skade seg før alle bevegelses sanser og balanse og så videre er helt utviklet. Her er et bilde av en meget kjent utgave av en slik trehjuling.

Om dette er riktig merke osv. aner jeg ikke, men det er en slik jeg hadde i mine tanker i hvert fall.

Neste steg er en liten tohjuling med støttehjul på. Igjen fordi balansen enda ikke er helt ferdig utviklet men det å sykle er jo både sunt og gøy så lange man ikke velter. Så derfor støttehjul. Her kommer et bilde av det neste jeg har i tankene:

Om dette er riktig merke osv. aner jeg ikke, men det er en slik jeg hadde i mine tanker i hvert fall.

Neste steg er en liten tohjuling med støttehjul på. Igjen fordi balansen enda ikke er helt ferdig utviklet men det å sykle er jo både sunt og gøy så lange man ikke velter. Så derfor støttehjul. Her kommer et bilde av det neste jeg har i tankene:

Etter en periode med en slik sykkel så skrues normalt støttehjulene av og vips så har barnet en liten tohjuling. Men som oftest så vokser de meget raskt ifra en slik liten tohjuling, så det er snart behov for en ny variant.

Fra fødsel og til utviklingen i dag

Tohjuls sykkelen eller tråsykkelen er noe de aller fleste av oss kjenner til – jeg vil tørre påstanden at alle kjenner til en eller annen form av en sykkel.  Men det er vel kanskje den gamle tradisjonelle tråsykkelen som absolutt alle kjenner til. Men i dagens samfunn er det ingenting som ikke følger med i tiden og som utvikles videre. Vanlige tråsykler i dag fås også kjøpt med motor – var du klar over det?

Hald fram med å lese Fra fødsel og til utviklingen i dag

Terrengsykkel for alle

Å sykle ute i skog og mark er ikke bare enkelt, men det er skikkelig morsomt. Du møter helt andre utfordringer enn ved å sykle på flatmark og det krever at man har full kontroll over sykkelen. En god terrengsykkel har god støtdemping i gaffelen og gode hjul og ikke minst en solid ramme. Sykkelen får mye juling når den skal over røtter, ned bratte grusbakker og rett og slett håndtere de utfordringen skogen og naturen gir.

Mange syklister har verget seg for å ta denne utfordringen nettopp fordi det er så krevende. Heldigvis så er det nå kommet flere gode løsninger som gjør at terrengsykling er åpnet for alle, uansett ferdighetsnivå.

Terrengsykkel løyper

Terrengsykkel løyper

Det er flere hoteller og idrettsforeninger som har bestemt seg for å sikre at enda flere får oppleve som kommer når man er ute i skogen på sykkel. Derfor har de laget egne sykkelløyper i skogen. Flere forskjellige modeller er tatt i bruk. Noen har valgt å bygge løyper av tre, veier inne i skogen. På denne måten så løftes syklistene opp av bakken og ut av gjørmen og uforutsigbare røtter og gruspartier.  Samtidig så er det lagt opp til at syklistene kan holde høy fart og det er nok av utfordrende partier. Heldigvis så betyr ikke dette at man må holde høy fart i de mest utfordrende partiene. Syklistene kan kjøre akkurat så fort som de ønsker uten å være redd for å bli sittende fast i gjørmen.

Det er også mange som har anlagt opparbeidede løyper med mindre inngrep i naturen. De har gjerne gruslagt de mest gjørmete partiene eller bygget en bro over dem. De har anlagt en passende sti som er ryddet for busker og mindre vekster. På denne måten så er det tryggere for syklistene, men samtidig har de beholdt mange av de utfordrende elementene. På nettsiden til idrettslaget eller de andre som står bak løypen så finner du nyttig informasjon som forteller deg mer om hva du kan forvente.

Rullestolbrukere

Rullestolbrukere

Den store fordelen med opparbeidede løyper som nevnt ovenfor, er at det blir enklere for rullestolbrukere å få tilgang til disse løypene. Mange som sitter i rullestol er aktive og liker å komme seg ut i naturen, men dette er ikke alltid mulig. Det finnes egne sykler hvor syklisten bruker håndkraft for å drive sykkelen fremover. Disse er lengre enn vanlige sykler og det er ikke alle modeller som er like smidige. Derfor er det ikke enkelt å komme seg ut i naturen med disse.

De mange løypene som nå er anlagt gjør det heldigvis mye enklere for disse syklistene å komme seg ut i naturen. Banene har svinger og utfordringer som passer godt for denne type sykler og som er akkurat krevende nok.

Den eneste utfordringen som disse brukerne kan møte er at det kan være vanskelig å komme seg til begynnelsen av løypen. Dette varierer fra sted til sted, men ettersom løypene i utgangspunktet er laget for at alle skal få muligheten til å smake på terrengsykling så pleier det ikke å være et problem. Likefult så anbefaler jeg at man kontakter enten hoteller i nærheten eller idrettslaget som har opprettet løypen. De vil kunne gi deg oppdatert og korrekt informasjon.

Velg gjerne en løype tilknyttet et overnattingsted

Vi lever i et langstrakt land, så det er ikke alle som har muligheten til å ha en slik løype rett i nærheten. Derfor må man gjerne å kjøre en stund for å komme dit. Etter en lang og innholdsrik dag i løypen, så kan det være lurt å slappe av litt før man reiser hjem. Er det en lang reisevei så lønner det seg ofte å legge seg inn på et hotell eller annet overnattingssted.

Heldigvis så er det ofte gode fasiliteter ved de fleste slike løyper. Enten fordi løypene er laget i tilknytning til et område som legger opp til mange aktiviteter i vintersesongen eller fordi man har andre underholdende aktiviteter i nærheten. Fordelen med slike løyper er selvsagt at de er det perfekte underlaget for skiløyper. Så man slår to fluer i en smekk.

Jeg pleier å legge opp til en time eller to med fullstendig avslapping etter å ha brukte timer i en spennende løype. Dette fordi jeg må kjøre et stykke for å komme til nærmeste løype og man blir skikkelig sliten i både hode og kropp. Så jeg har alltid med meg nettbrettet, jeg er ikke den som bare sitter å stirrer ut i luften i en time. Så da går det i spill, så velger jeg Minecraft app’en på toppen av listene eller utfordrer meg selv med giverens utfordring i blackjack. Om det er spillene eller det er rett og slett avslappingen, vet jeg ikke, men jeg er sjelden stiv og støl når jeg kommer hjem. Det har faktisk bare skjedd en gang, den gangen jeg glemte nettbrettet og derfor kjørte rett hjem.

Trygg sykling del 2

Sykling kan være så mye. Mange av oss startet å sykle i ganske ung alder og har syklet både i skog og mark og på landevei og rundt omkring. Dette er bare noe som skjer daglig og krever ingen planlegging annet enn å ta frem sykkelen og tråkke i vei – nesten da. Sykkelen trenger jo litt service av og til slik at den fungerer som den skal og ikke gir deg problemer underveis. I første del skrev jeg om hva som trengs av planlegging og fortsetter her i del 2.

Hald fram med å lese Trygg sykling del 2

Trygg sykling

Sykling kan være så mye. Mange av oss startet å sykle i ganske ung alder og har syklet både i skog og mark og på landevei og rundt omkring. Dette er bare noe som skjer daglig og krever ingen planlegging annet enn å ta frem sykkelen og tråkke i vei – nesten da. Sykkelen trenger jo litt service av og til slik at den fungerer som den skal og ikke gir deg problemer underveis.

Hald fram med å lese Trygg sykling